NY, baby.

Da e det på tide med en ny post fra min side. Det he blitt en stund sida sist.

Han Oddvar he dekt det meste av turen hittil, men New York-posten hans var berre fra hans og Magnus si side.
Som han skreiv so gikk ej for meg sjøl. Så ej tenkte ej kunne fortelle om min opplevelse. Dessuten e det kjekt med ett avbrekk fra å skrive historie og norsk særemne heile tida (ej håpe dåkke lese ditta, Stein-Arne og Mona. Beklage at ej ikkje he levert dei enda, men dei kjem etterkvart som dei blir ferdige. Sorry, sorry!)

Vi tok bussen sammen med Eva Grete og kjæresten henna, Trond, fra Montclair-universitet i New Jersey der Eva Grete går på skule. Etter at Eva Grete og Trond gikk fra oss på bussholdeplassen i New York City, begynte han Magnus og Oddvar å legge en slagplan.
Etter ca. 30 sekund med diskusjon hørtes det ut som en skikkelig turistrute dei hadde planlagt å gå. Ej e egentlig ikkje so veldig hypp på å gjer ting som skrike ”Ej e norsk turist!!!”, så ej bestemte meg for å tusle litt rundt i byen aleine. Det e egentlig ikkje so veldig skummelt, i og med at ej he vært en del ganga i utlandet før og blitt lært opp av både mammaen og pappaen min om korsen ej skal oppføre meg i bya (takk til begge!).

Ej visste egentlig ikkje kor ej var, men hadde lyst å rusle litt rundt i Manhattan-området.
Ej fant til slutt t-banen attmed bussholdeplassen og kjøpte meg en billett. Men da ej begynte å kike på kartet for å finne ut kor ej skulle av, fant ej ut at ej var ganske so nær sentrum. Det var egentlig berre å gå ut hoveddøra på bussholdeplassen og gå 3 kvartal bortover, så var ej med Times Square.
Dei fleste he på ett eller anna tidspunkt berre sett på nåkke for første gang, så blitt forelska i personen/tingen. Det var akkurat det ej følte da ej kom ut hoveddøra. Ditta var en by for min smak.

Ej he aldri vært i New York City før, så ej begynte berre å gå litt rundt her og der.
Etter å kjøpt postkort (litt turist må ej vel få lov å ver?), fant ej plutselig Broadway. Det var ganske spennande å gå bortover/oppover/nedover Broadway (dårlig retningssans) og sjå alle musikalane, show, opera og konserta dei hadde gåande inne i bygga. Det frista enormt å sjå ett show, men både tid og penga var faktora som gjor at det ikkje blei nåkke av.
Etterkvart havna ej på Times Square. Og for ett syn. Store skjerma overalt, folk her og der, pølseboda, folk som dreiv å kauka i gatene. Bedre enn ditta kunne det ikkje bli.

Ej bestemte meg for å finne en kaffebar der ej kunne skrive postkorta mine og få det ut av systemet.
Problemet var berre at ej ikkje hadde penn eller blyant. Så ej ga meg sjøl oppdraget i å finne en penn. Dei fleste butikkane som solgte penna var turist-butikka som solgte juggel alle turista har en tendens til å kaste bort pengane sine på (”I love NY”, mini-frihetsstatua, sjokolade forma som Empire State Building, osv, osv) og dei pennane var dyre (den billigaste kosta 6,90$...).
Så ej bestemte meg for å finne en anna plass.
For kor vanskelig kan det ver å finne en enkel penn i NY?
Veeeeeeeeldig vanskelig, viste det seg.
Etter ej hadde gått rundt i ca. 1 time fant ej en butikk som kanskje solgte penna. Men nei.... Så da var det å tusle vidare mot Central Park for å finne en anna butikk.
Mens ej gikk forbi ett kryss, satt det en fyr på hjørnet og spelte trompet. Ej stoppa opp og spurte om han kunne spele en sang. ”No” sa han. ”I dont play songs. I only play tunes from my soul, man. That ok?”. Klart det var ok sa ej og han satte i vei.
En ting skal han ha: sjela hans kan å spille. Fyren hadde virkelig talent.
Tingen var at han var fattig og det å spele musikk var levebrødet hans. Så ej ga han litt penga. Etter det sa han ”Thank you, man. Whats your name anyway?”. Ej presenterte meg som Thomas, mellomnavnet mitt, sida amerikanera har en tendens til å misfrostå navnet Henrik til tide.
”Ah, Thomas is it? Hello, brother Thomas. Im brother Randy. Brother Handy Randy. Thats what they call me here. How you doing?” Deretter var praten i gang. Ej trur ej blei ståande på det hjørnet i minst en halvtime og prata med han Randy. Han lurte på om ej spelte musikk og foreslo at vi kunne stikke og jamme. Ej hadde selvfølgelig ikkje tida, men vi avtalte at neste gang ej var i New York skulle ej ringe han (ej fikk visittkortet hans... Logisk?) og so skulle vi treffast igjen.
Like før ej gikk ga han meg visdomsorda ”Brotha Thomas, you`re not white, Im not black. We are all brotha`s and sistah`s, man.” (til diverse folk ej kjenne; ditta kan dåkke ta til dåkke!)
Etter 2 tima (ej tullakje!) fant ej til slutt en bokbutikk som solgte penna. Etter å ha betalt for meg gjekk ej ut for å finne en kaffebar.
Ditta med viste seg å ver vanskelig... Men det gikk adskillig fortare enn å finne en penn, og ej satt meg ned og skreiv korta mine. Ditta foregikk inne i Grand Central Terminal. For dei som ikkje veit ka det e, so e den en stor tog-stasjon midt i byen. Og for dei yngre, so var det der dyra fra filmen ”Madagaskar” kom springande opp etter å ha tatt t-bana for så å bli tatt av politiet. Ganske kult.
Etter det so var det ut igjen for å sjekke litt til av byen. Ej fant enda en kaffebar og kjøpte meg ett stykke kake. Ca. halve kaka blei spist før ej blei alt for kvalm.

Så var det å finne veien til Central Park (det e sjeldent ej helde meg til dei planane ej legge).
Ej kom meg til den sørligaste punktet før ej måtte snu igjen for å møte han Magnus og Oddvar så vi kunne stikke tilbake.
Vi hadde avtalt å møtast inne i Grand Central Terminal klokka halv 8. Ej kom litt tidlig, så ej satt meg ned på samme kaffebaren ej var på første gangen. Servitøren tok en kikk på meg og sa ”the same as last time?”.
Ett lite nikk og ej hadde en kopp espresso i hånda igjen.
Klokka gikk og gikk, men ingen Oddvar eller Magnus.
Litt over 8 såg ej haudet hans Magnus stikke omtrent en halv meter over alle andre og ropte på han. Men han var altfor opptatt med å ver turist og reagerte ikkje før ej ga han en ”Wet willy”.

Ka som skjedde etterat vi møttast igjen trur ej han Oddvar he dekt, så det gidd ikkje ej å skrive om igjen.

Men en ting e sikkert. New York e en by ej skal tilbake til på ett seinare tidspunkt med litt meir tid og penga å bruke.
Og visst dåkke nåkken gang drar til USA, så sørg for å ha ett par daga i New York City. En fantastisk flott by. Absolutt verdt ett besøk. Dinna byen e på topp-5 lista mi.

(Beklage for null bilde, men ej hadde ikkje kamera. Dessuten e kamera det internasjonale tegnet for "ej e turist")